Fargemodeller og fargerom
Kjennskap til fargerom og fargemodeller er nyttig kunnskap for oss med interesse for foto og billedbehandling. Enkelt forklart er en fargemodell en modell som beskriver hvordan farger fremstilles, og et fargerom beskriver hvordan fargenyansene vises innenfor fargemodellen.
Eksempelvis er CMYK den mest utbredte modellen for fremstilling av farger på fysiske medier i en trykkeprosess, og RGB den vanligste modellen som benyttes for skjerm. Innenfor RGB finnes det ulike fargerom, som sRGB, Adobe RGB, ProPhoto RGB, med flere. Fargerommene beskriver hvor stort omfang av fargenyanser det er mulig å gjengi. Man kan konvertere «tapsfritt» fra et faregrom med større omfang til et mindre, men ikke andre veien.
Redigering i ulike fargerom
Fargerommet som benyttes på web, sRGB, dekker et fargespekter som er større enn de fleste printere er i stand til å gjengi. Mange av dagens skjermer er heller ikke i stand til å vise flere nyanser enn det sRGB tilbyr. Dette betyr at det i utgangspunktet er tilstrekkelig å benytte sRGB under redigering og produksjonen av bilder. Siden det ikke er mulig å utvide fargerommet fra et mindre til et større, foretrekker mange likevel å redigere bildene i Adobe RGB eller ProPhoto RGB. Dersom redigering utføres i et større rom enn skjermen klarer å gjengi er risikoen for fargefeil til stede. Med andre ord er det viktig å vurdere risiko for tap av nyanser ved lite fargerom (sRGB) opp mot muligheten for visningsfeil på skjermen ved å bevare et større fargerom (eks. ProPhoto RGB).
Teknologisk utvikling
Utviklingen av skjermer gjør også at det blir mer oppnåelig for flere å skaffe seg skjermer med større dynamikk og bedre egenskaper for fotoredigering. Mange av 4k-skjermene som utvikles i dag gjengir et fargerom tett opp mot Adobe RGB. Dette gjør det mulig for stadig flere å redigere med flere fargenyanser enn tidligere. For skrivere har også utviklingen vært stor. Dersom budsjettet gjør det mulig å velge en skjerm med utvidet fargerom, nært Adobe RGB, vil det utvilsomt være en god investering for å sikre best mulig resultat på fremtidige utskrifter. Det forutsettes at skjermen er kalibrert, og at produsenten av utskriften har god kontroll på fargestyring og konvertering.
Additiv og Subtraktiv
Skjermer fremstiller farger med såkalt additiv fargeblanding, mens trykkerier og printere benytter seg av subtraktiv fargeblanding. De mest utbredte modellene kalles henholdsvis RGB og CMYK, som begge baseres på 3 grunnfarger som blandes sammen til ønskede farger. Fargerommet i CMYK vil i mange tilfeller ligge innenfor sRGB, selv om moderne blekkskrivere i noen tilfeller vil kunne levere resultater med større omfang enn sRGB dersom rett type medie (eks. papir) velges.
Additiv betyr at grunnfargen i seg selv avgir lys, og når alle lyser med maks intensitet blir (det adderte) lyset hvitt. Når ingen av fargene lyser, får vi sort. Ved å blande grunnfargene med ulik intensitet, oppstår ønsket farge. Figuren viser prinsippet ved å sende lyset med grunnfargene mot en vegg. En piksel på en skjerm fungerer på tilsvarende måte.
Subtraktivt virker motsatt. Det betyr at fravær av farger blir hvitt (eller papirfargen) mens full metning av alle fargene gir sort. Siden de fleste printerne også skriver ut tekst, og fordi de færreste maskiner er i stand til å lage en perfekt sort blanding, vil de fleste printerne ha en egen sortfarge i tillegg. (Derav «K» i fargemodellen: «CMYK»)
RGB og CMYK
Forbokstaven til fargene (på engelsk) i de ulike systemene danner navnet på systemet. RGB står for Rød-Grønn-Blå, som tilfeldigvis har de samme forbokstavene på engelsk, og for print/trykk heter det tilsvarende CMYK. Cyan-Magneta-Yellow. K står for «blacK». Fargemodellene RGB og CMYK er også komplementære i forhold til hverandre.
Fargerommet for CMYK for de aller fleste skrivere er som oftest mindre enn tilsvarende sRGB (for skjermer). Papirtypen, eller mediet, bildet skal gjengis på har også begrensninger. Det betyr at om man opererer med sRGB på skjerm, vil man i de fleste tilfellene oppnå god nok fargestyring for å kunne gjengi det man ønsker på papir. Selv om fargerommet i CMYK ofte er mindre enn sRGB, vil enkelte deler av rommene likevel ikke nødvendigvis overlappe hverandre. Dersom det er mulig å levere en digital fil med større fargerom til trykking vil det derfor være en fordel, gitt at skriver/trykkeri har gode konverteringsprofiler. Typisk er grønne og oransje nyanser kompliserte å konvertere til trykk.
Figuren nedenfor viser prinsippet til konverteringen av fargerommet fra RGB til CMYK. Figuren gir et godt bilde på hvordan fargesprakende og skarpe bilder fra skjermen ofte kan bli mørke og diffuse på papir.
Kort forklart
- Fargerom beskriver hvordan fargene gjengis i det mediet resultatet presenteres.
- Fargerom og kalibrering for ulike medier er et stort fagområde. Ofte vil kunnskap om konvertering mellom ulike fargerom og forståelse av definisjoner av hvordan farger oppfører seg i de ulike definerte standardene være nødvendig for å sikre optimalt resultat.
- sRGB: Et fargerom som vises optimalt på de fleste skjermer, og som er standard for bilder som vises på nett.
- AdobeRGB: Et fargerom som inneholder flere nyanser av farger enn sRGB. Benyttes ofte for å bearbeide bilder som skal ha høykvalitetsgjengivelse på fotopapir (Noen proff-skjermer kan gjengi AdobRGB, og nyere 4k-skjermer gjengir nesten hele spekteret til AdobeRGB).
- ProPhoto RGB, utviklet av Kodak, er et fargerom som er videre enn AdobeRGB. Det finnes svært få skjermer som er i stand til å gjengi dette fargerommet.
- CMYK: Fargemodellen det konverteres til når et digitalt RGB-bilde blir «RIP-et» i forbindelse med trykk/print.
- Fargerommene kan gjengis i ulik dynamikk (nivåer mellom fargeendringene) basert på bitdybden i filen (normalt 8 eller 16 bits).