Bilder med lang eksponeringstid

Jeg har lenge vært fascinert av bilder der bevegelser “viskes bort”. Eksempelvis elver og fossefall som ser ut som bomull, og hav og vann som ser islagt ut midt på sommeren.

Et interessant aspekt ved å ha foto og billedbehandling som hobby er at det alltid er noe nytt man kan lære seg. De siste årene har jeg blant annet brukt til å fordype meg mer i hvordan lange eksponeringstider kan skape annerledes og spennende bilder. Selv om jeg på ingen måte føler meg ferdig utlært tror jeg erfaringene jeg har fått så langt kan være interessant for flere. Dermed ble ideen til denne artikkelen født.

Les gjerne videre om du ønsker å vite mer om lange eksponeringer, bruk av fysiske filtre for å øke lukkertiden, polariseringsfilter – hva det er og hvordan det påvirker bildet eller rett og slett ønsker å se eksempler.

Om du liker å betrakte bilder, men ikke er så opptatt av hvordan de blir til, så er det bare å klikke på knappen her:

The River – 0,4 sec at f – 11 (Brennv- 10 mm) – Copyright Trygve Selmer

Long exposure - The River - Copyright Trygve Selmer

Lang eksponeringstid (lukkertid)

Lang eksponeringstid er å holde lukkeren i kameraet åpen i en lengre periode. Gjerne så lenge at det ikke er mulig å få et skarpt bilde uten at kameraet monteres på et fast underlag, som eksempelvis et stativ. Det finnes ingen definisjon på hvor lang en eksponering skal være før det kan kalles en langtidseksponering, men mange mener at minimum ett sekund bør være et krav. Bildet av elven har en eksponeringstid på 0,4 s. altså under halvparten av dette “kravet”.

Effekter av lang lukkertid

Effekten nevnt innledningsvis, rennende vann som fremstilles slik at det ser ut som bomull, eller et vann som ser islagt ut, er kanskje det de fleste forbinder med langtidseksponering. Det å hente frem mer lys enn øyet kan oppfatte er også ofte en årsak til å velge lengre lukkertid. I nordlysfotografering velges ofte lukkertider som oppnår nettopp dette.

En kanskje mindre kjent mulighet er å benytte teknikken for å fjerne bevegelse foran et stillestående motiv – et kjent kunstverk eller liknende – slik at populære plasser ser folketomme ut. Om eksponeringstiden settes rett i forhold til hastigheten på bevegelsen, kan man også fremstille spøkelsesaktige bilder av sine modeller.

Langtidseksponering kan med andre ord benyttes til å oppnå mange ulike og spennende effekter.

To metoder

Ved å sette sammen flere eksponeringer (såkalt «stacking») av kortere varighet, vil man også oppnå en tilsvarende effekt. Typisk benyttes “stacking” til bilder av stjernespor, men metoden fungerer på de fleste forhold. Olympus har også bygget inn en slik funksjonalitet i sine nyere kameramodeller (Live ND). Denne artikkelen handler i hovedsak om den andre metoden – en eksponering med lang lukkertid.

Litt lysteori

For å få frem et motiv fotografisk må det fanges tilstrekkelig lys på bildebrikken eller på filmen. Kameraer har i utgangspunktet tre justeringsmuligheter for å sikre dette lyset. Blenderåpning, lukkertid og ISO.

Blenderåpning

Dess større åpning, dess mer lys fanges gitt samme åpningstid. Samtidig vil størrelsen på blenderåpningen også påvirke hvor stort område i bildet som blir skarpt. Større blenderåpning gir et kortere område med skarphet. Denne begrensningen reduserer i mange tilfeller blendervalget.

Tiden valgt blenderåpning er åpen for å slippe inn lys, såkalt lukkertid, er den andre faktoren som bestemmer hvor mye lys som slippes inn. Med liten blenderåpning må lukkertiden økes for å fange like mye lys som en stor lysåpning som åpnes i et kortere tidsrom.

Lukkertid (eksponeringstid)

For bilder der ønsket er lang eksponeringstid kan med andre ord blenderen gjøres mindre for en ønsket effekt. Men om ønsket er en skarp forgrunn med uskarp bakgrunn for å fremheve hovedmotivet vil det som nevnt være en begrensning på hvor mye blenderåpningen kan reduseres før effekten av uskarp bakgrunn forsvinner. Dermed møter man ofte en situasjon der det ikke er mulig å øke lukkertiden så mye som det er ønskelig.

Løsningen vil da være å stenge ute lyset ved hjelp av gråfiltre.

ISO

Den tredje faktoren som påvirker lysmengden i motivet kalles ISO. ISO er et begrep for lysfølsomhet. Ved å øke ISO oppnås lysere bilder ved samme innstilling av lukkertid og blenderåpning. Konsekvensen av å øke ISO er større korn på analog film, eller mer støy for en digital bildebrikke. For analog film må man velge film med ønsket ISO, mens på et digitalt kamera velges ISO i kameraets meny – gjerne via egen knapp på kameraet. Med tanke på lange eksponeringstider ønsker man som regel å velge lavest mulig ISO for å unngå for mye støy i bildet.

Filtre

Øyenstikkeren Skordyr – 8,0 sec at f – 5,6 (Brennv- 10 mm) – Copyright © Trygve Selmer

Øyenstikkeren Skordyr - Copyright Trygve Selmer

Opprørt hav som ser islagt ut, fosser som ser ut som bomull og fontener der vannspruten blir en skulptur i seg selv. For å få slike bilder i dagslys er det som regel behov for noe som stenger for lyset foran kameraobjektivet. Gråfiltre eller graderte filtre er ofte gode hjelpemidler. Disse må ikke forveksles med programvare-filtre, slik vi kjenner fra Snapchat og andre mobilapper. Dette er fysiske glass som settes foran kameraobjektivet.

Nostalgikere som benytter analog film vil ofte ha behov for mange ulike filtre i ulike farger. I digitalfotografiets tidsalder begrenses behovet betraktelig da effektene som mange av disse filtrene gir oss er enkle å gjenskape i etterarbeidet. (Typisk; Adobe Camera Raw, Photoshop, og annen programvare.) Denne artikkelen omhandler kun filtre som er fordelaktige eller nødvendige for digital foto.