Bilder med lang eksponeringstid

Jeg har lenge vært fascinert av bilder der bevegelser «viskes bort». Eksempelvis elver og fossefall som ser ut som bomull, og hav og vann som ser islagt ut midt på sommeren.

Et interessant aspekt ved å ha foto og billedbehandling som hobby er at det alltid er noe nytt man kan lære seg. De siste årene har jeg blant annet brukt til å fordype meg mer i hvordan lange eksponeringstider kan skape annerledes og spennende bilder. Selv om jeg på ingen måte føler meg ferdig utlært tror jeg erfaringene jeg har fått så langt kan være interessant for flere. Dermed ble ideen til denne artikkelen født.

Les gjerne videre om du ønsker å vite mer om lange eksponeringer, bruk av fysiske filtre for å øke lukkertiden, polariseringsfilter – hva det er og hvordan det påvirker bildet eller rett og slett ønsker å se eksempler.

Om du liker å betrakte bilder, men ikke er så opptatt av hvordan de blir til, så er det bare å klikke på knappen her:

Quit the crap, show me some photos 🙂

The River – 0,4 sec at f – 11 (Brennv- 10 mm) – Copyright Trygve Selmer

Long exposure - The River - Copyright Trygve Selmer

Lang eksponeringstid (lukkertid)

Lang eksponeringstid er å holde lukkeren i kameraet åpen i en lengre periode. Gjerne så lenge at det ikke er mulig å få et skarpt bilde uten at kameraet monteres på et fast underlag, som eksempelvis et stativ. Det finnes ingen definisjon på hvor lang en eksponering skal være før det kan kalles en langtidseksponering, men mange mener at minimum ett sekund bør være et krav. Bildet av elven har en eksponeringstid på 0,4 s. altså under halvparten av dette “kravet”.

Effekter av lang lukkertid

Effekten nevnt innledningsvis, rennende vann som fremstilles slik at det ser ut som bomull, eller et vann som ser islagt ut, er kanskje det de fleste forbinder med langtidseksponering. Det å hente frem mer lys enn øyet kan oppfatte er også ofte en årsak til å velge lengre lukkertid. I nordlysfotografering velges ofte lukkertider som oppnår nettopp dette.

En kanskje mindre kjent mulighet er å benytte teknikken for å fjerne bevegelse foran et stillestående motiv – et kjent kunstverk eller liknende – slik at populære plasser ser folketomme ut. Om eksponeringstiden settes rett i forhold til hastigheten på bevegelsen, kan man også fremstille spøkelsesaktige bilder av sine modeller.

Langtidseksponering kan med andre ord benyttes til å oppnå mange ulike og spennende effekter.

To metoder

Ved å sette sammen flere eksponeringer (såkalt «stacking») av kortere varighet, vil man også oppnå en tilsvarende effekt. Typisk benyttes «stacking» til bilder av stjernespor, men metoden fungerer på de fleste forhold. Olympus har også bygget inn en slik funksjonalitet i sine nyere kameramodeller (Live ND). Denne artikkelen handler i hovedsak om den andre metoden – en eksponering med lang lukkertid.

Litt lysteori

For å få frem et motiv fotografisk må det fanges tilstrekkelig lys på bildebrikken eller på filmen. Kameraer har i utgangspunktet tre justeringsmuligheter for å sikre dette lyset. Blenderåpning, lukkertid og ISO.

Blenderåpning

Dess større åpning, dess mer lys fanges gitt samme åpningstid. Samtidig vil størrelsen på blenderåpningen også påvirke hvor stort område i bildet som blir skarpt. Større blenderåpning gir et kortere område med skarphet. Denne begrensningen reduserer i mange tilfeller blendervalget.

Tiden valgt blenderåpning er åpen for å slippe inn lys, såkalt lukkertid, er den andre faktoren som bestemmer hvor mye lys som slippes inn. Med liten blenderåpning må lukkertiden økes for å fange like mye lys som en stor lysåpning som åpnes i et kortere tidsrom.

Lukkertid (eksponeringstid)

For bilder der ønsket er lang eksponeringstid kan med andre ord blenderen gjøres mindre for en ønsket effekt. Men om ønsket er en skarp forgrunn med uskarp bakgrunn for å fremheve hovedmotivet vil det som nevnt være en begrensning på hvor mye blenderåpningen kan reduseres før effekten av uskarp bakgrunn forsvinner. Dermed møter man ofte en situasjon der det ikke er mulig å øke lukkertiden så mye som det er ønskelig.

Løsningen vil da være å stenge ute lyset ved hjelp av gråfiltre.

ISO

Den tredje faktoren som påvirker lysmengden i motivet kalles ISO. ISO er et begrep for lysfølsomhet. Ved å øke ISO oppnås lysere bilder ved samme innstilling av lukkertid og blenderåpning. Konsekvensen av å øke ISO er større korn på analog film, eller mer støy for en digital bildebrikke. For analog film må man velge film med ønsket ISO, mens på et digitalt kamera velges ISO i kameraets meny – gjerne via egen knapp på kameraet. Med tanke på lange eksponeringstider ønsker man som regel å velge lavest mulig ISO for å unngå for mye støy i bildet.

Filtre

Øyenstikkeren Skordyr - Copyright Trygve Selmer

Opprørt hav som ser islagt ut, fosser som ser ut som bomull og fontener der vannspruten blir en skulptur i seg selv. For å få slike bilder i dagslys er det som regel behov for noe som stenger for lyset foran kameraobjektivet. Gråfiltre eller graderte filtre er ofte gode hjelpemidler. Disse må ikke forveksles med programvare-filtre, slik vi kjenner fra Snapchat og andre mobilapper. Dette er fysiske glass som settes foran kameraobjektivet.

Nostalgikere som benytter analog film vil ofte ha behov for mange ulike filtre i ulike farger. I digitalfotografiets tidsalder begrenses behovet betraktelig da effektene som mange av disse filtrene gir oss er enkle å gjenskape i etterarbeidet. (Typisk; Adobe Camera Raw, Photoshop, og annen programvare.) Denne artikkelen omhandler kun filtre som er fordelaktige eller nødvendige for digital foto.

System

I hovedsak finnes det to typer system. Runde filtre som skrus fast på fronten av objektivet, og firkantfiltre der filterholderen skrus fast på fronten av objektivet. For firkantfiltre finnes det forsatser av ulike diametere, slik at de samme filtrene kan benyttes på ulike objektiver. Runde filtre må kjøpes til hver enkelt objektivdiameter. Et system med firkantfilter blir dermed enklest og rimeligst for de fleste.

Polaroidfilteret, som veldig ofte er rundt, tilpasses til firkantsystemet. De ulike produsenter har ulik løsning, slik at det kan være en idé ta dette med i betraktningen når man vurderer hvilken leverandør man ønsker å benytte. Et system med runde filtre kan være smart om man benytter få objektiv, og om de man benytter har samme diameter.

Firkantløsningene er teoretisk mer utsatt for lyslekkasje. Dette unngås ved å teipe igjen alle sprekker som potensielt kan slippe inn lys uten at det først treffer filteret. Personlig har jeg ikke opplevd noen problemer med de firkantløsningene jeg har benyttet. (Jeg har aldri benyttet rådet om teiping.)

Polarisajonsfilter

Typiske navn er: «Polafilter, PL eller CPL» CPL står for «Circular Polarization filter», som er vanligst for fotografering. Lineære filtre finnes også, men lysbrytningen i lineære filtre vil hindre autofokus og lysmåling. De fleste polafiltre er runde, uavhengig om de er sirkulære eller lineære. Polafiltre skal vris rundt til de gir rett effekt, og praktisk sett er dermed runde filtre mer anvendelige.

Effekten av et polafilter vil i de fleste tilfeller ikke kunne gjenskapes i etterarbeidet. Det kan benyttes til å få en dypere blåfarge på himmelen, og øke kontrasten mellom skyer og himmel. I slike tilfeller kan man få til tilsvarende i etterbehandlingen, men polafilteret gir en dirkete respons og man ungår risiko for «unaturlige farger» eller stygge sjatteringer som lett kan oppstå om man er litt for hissig på styrken på justeringene i etterbehandlingen. Derimot er det vesentlig mer komplisert å fjerne refleksjoner fra glass i etterbehandling (om man fotograferer gjennom et vindu eller i et akvarium). Det samme gjelder for refleksjoner fra eksempelvis sollys i ansiktet på et portrett, eller fjerne refleksjoner fra vannflater og andre reflekterende flater.

Long exposure CPL Banding - Trondenes Church - Copyright Trygve Selmer

Klikk for å se effekten ved ulike brennvidder

En utfordring med polafilter og vidvinkelobjektiv er at vinkelen på lyset fordeles ulikt over området som dekkes av objektivet. Dermed vil polafilteret filtrere lyset i sterkere og svakere grad over flaten. Typisk resultat vil være at en skyfri himmel vil få et mørkere område. Dette området vil flytte seg avhengig av hvordan man vrir polafilteret. I slike tilfeller bør man unngå filteret, eller vri det i en posisjon der virkningen avtar. Alternativt velge et annet utsnitt og benytte et objektiv med mer televirkning. Effekten, som oftest oppleves som et problem, kan også utnyttes for å fremheve enkelte detaljer. Et eksempel er hvordan denne effekten fremhever skyen i det første bildet øverst i denne artikkelen.

Min anbefaling er å teste polafilteret man benytter en skyfri dag med solen fra siden, slik at man blir kjent med hvilke brennvidder man bør unngå filteret på eget utstyr. Eksempel på en slik test finnes lengre ned i denne artikkelen. Knappen under bildet linker direkte til den.

Gråfilter

Også kalt: «ND-filter» (Neutral Density)

Nok et filter man ikke klarer seg uten i fysisk forstand. Ønsker man seg en 4 sekunders eksponering for å få glattet ut et elvestryk, så må man oppsøke stedet i skumring eller nattemørke om man ikke har ND-filter i bagasjen. Disse filtrene kommer i ulike styrker, slik at man kan stenge ute så mye lys man ønsker for å oppnå den effekten man ønsker seg.

Kreativt bruk

Gråfiltre kan også benyttes til å fjerne bevegelse foran et motiv. Eksempelvis et bilde av en populær statue der andre mennesker til stadighet kommer i veien for bildet man ønsker seg. Et gråfilter som øker eksponeringstiden til eksempelvis 10 sekunder vil sørge for at alle som beveger seg mellom kameraet og motivet forsvinner så lenge de ikke lyssettes ekstra sterkt eller står for lenge i ro.

Filterdemping

Filtrene oppgis som regel med enten tetthet eller filterfaktor (eller en miks). De kan også oppgis i blendetrinn som tilsvarer innstillingene vi kjenner fra kameraene. Sammenhengene vises i tabellen. Eksempelvis vil et motiv som krever 1/250 s. lukkertid uten filter trenge 4 sekunders lukkertid med et ND1000-filter. (Og 1/4 s. lukkertid med et ND64-filter).

Long exposure - Nupen - Copyright Trygve Selmer

Blendetrinn	Filterfaktor	Tetthet
1	2	0,3
2	4	0,6
3	8	0,9
4	16	1,2
5	32	1,5
6	64	1,8
7	128	2,1
8	256	2,4
9	512	2,7
10	1024*	3,0
11	2048	3,3
12	4096	3,6
13	8192	3,9
13 1/3	10000	4,0

* 1024 kalles som regel ND1000, og tilsvarer «Big stopper» som er kjent fra systemet til Lee

Gradert filter

Typisk kalles dette for «Gradient filter» eller GND (Gradient Nuetral Density)

Graderte filter er gråfiltre der enkelte områder på filteret er helt gjennomsiktig, og andre områder demper lyset. Området mellom full dempning og gjennomsiktig er gradert fra lyst til full demning. Både dempningsgrad og lengde på gradert område varierer. Ofte kalles demping myk eller hard avhengig av hvor kort eller lang overgangen mellom gradert område og klart glass er.

I tillegg graderes flitrene fra topp til midten eller fra midten til toppen. Det finnes også filtre som graderes fra midten og ut på begge sider. Sistnevnte er fornuftige ved eksempelvis fotografering av nordlys eller stjernehimmel mot en lys horisont (bebyggelse eller annen lysforurensing).

Graderte filtre benyttes for å sikre gode eksponeringer der styrkeforholdet mellom lyst og mørkt område er så stort at kameraets dynamikk ikke klarer å fange komposisjonen uten at enten de mørke områdene blir undereksponert eller de lyse overeksponert. Det er likevel fullt mulig å klare seg uten disse filtrene i de fleste tilfeller. Alternativet er å justere eksponeringen på kameraet for de lyseste områdene, deretter for de mørkeste. Noen ganger vil man trenge tre eller flere eksponeringer for å sikre seg at alle områder i komposisjonen har blitt registrert. I etterarbeidet setter man sammen de ulike eksponeringene enten ved hjelp av HDR-programvare, eller ved å «blende» sammen de ulike områdene fra de ulike eksponeringene selv. I noen tilfeller kan dette være en tidkrevende prosess, og graderte filtre vil kunne gi en raskere og mer direkte vei til målet.

Eksempler på bilder med lang eksponeringstid

Long exposure HDR - Mørketidslys - Copyright Trygve Selmer

Eksempler på bilder med lang eksponeringstid

Hold musen over bildet og bla til neste med piltatastene, eller klikk på pilene som dukker opp i kantene på bildet.

Previous Next

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14

Test av sirkulært polarisasjonsfilter (CPL) ved ulike brennvidder

Forskjellen i lysbrytningen i et vidvinkelobjektiv blir så stor at et polarisajonsfilter har en tendens til «å samle» virkningen i en mindre del av billedflaten. Det er forskjeller på ulike filtre og tynnere filtre vil ofte fungere bedre på videre brennvidder. Polarisasjonsfilteret som følger med i startpakken til KASE Wolwerine, er av en slik «slim-type» (86mm Slimline Magnetic X-CPL). Fortegningen blir markante ved 10-12 mm på mitt 1,6 Crop-kamera (Canon EOS 80D). Siden det ikke er noe poeng å teste de aller minste brennviddene, tenkte jeg at et Sigma 18-35 objektiv kunne være passende til å teste filteret.

Nedenfor vises eksempler, ved ulike brennvidder, der filteret er skrudd til maks polarisering på himmelen og sammenliknet med en eksponering uten filter. Fortegningen begynner å gi antydning mellom 24 og 28 mm. Det blir litt mer tydelig ved 20 mm. og relativt tydelig ved 18 mm.

Jeg anbefaler alle å ta en enkel test på egne polafiltre for å finne ut hvor virkningen starter på eget utstyr. På den måten slipper man å ødelegge «det perfekte motivet» med bruk av filter på feil brennvidde.

Virkningen avtar også ved mindre blenderåpning, og avhenger av solens posisjon i forhold til retningen bildet tas. Bildeserien nedfor er alle tatt med blender 5,6 og solen fra siden (90 grader) slik at virkningen blir tydelig.

Klikk på de ulike brennviddene for å se sammenlikningen, og trekk «streken» over bildet frem og tilbake for å se forskjellene. Bildene til høyre (streken trekkes helt til venstre) viser virkningen av polafilteret.

35 mm 31mm 28mm 24mm 20mm 18mm

Previous Next

Min «filterhistorie»

Jeg oppdaget tidlig behovet for å stenge lys ute for å få de bildene jeg ønsket. En annen oppdagelse var at filterløsningene var kostbare og skjøre. Mitt første system ble dermed på et rimelig sett med firkantfiltre fra produsenten «Cokin». Filtrene var av plast, og ga et tydelig fargestikk i bildene. Ved bruk av ett filter av gangen bød ikke dette på noe problem, men ved å sette flere filtre sammen ble ofte fargestikket umulig å kontrollere i etterbehandlingen.

Kontroll på fargestikk (feil fargenyanse på bildene)

Løsningen på problemet var å lage ulike profiler for sammenhengen av filtrene i ulike lysforhold. Til dette benyttet jeg Xrite sin Colorchecker. Dette er et verktøy for å kvalitetssikre fargene i motiv der det er viktig å sikre korrekt gjengivelse. Det viste seg at den også ga en god løsning for å sikre fargene i motiver med utstrakt filterbruk. Ulempen er at det krever mange ulike profiler for å dekke alle ulike kombinasjoner i ulike lysforhold.

Bruk av Xrite ColorChecker for å fjerne fargestikk fra filterbruk.

Skjørt utstyr

På en fototur til Abisko med Harstad fotoklubb fikk jeg en ny erfaring. Jeg hadde bestemt meg for et spesielt motiv på forhånd, og dette krevde at jeg måtte ut på en bergknaus ute i elven. Natten før hadde det falt 1 cm. med sne, akkurat nok til at issvuller ikke lengre kunne oppdages. Det gikk som det måtte, jeg skled – og knuste både polafilter og filterholderen (som jeg burde ha demontert før jeg vandret ut på glatte klipper).

Heldigvis forbarmet en av mine fotokolleger seg over meg, og lånte ut sin Lee Big-stopper. Jeg fikk dermed tatt motivet jeg ønsket meg, og samtidig ble jeg kjent med en løsning som var betraktelig bedre enn mine rimelige plastfiltre.

Begrense kostnadene

Da jeg kom hjem måtte filterløsningen fornyes. Freidig forsøkte jeg meg med en e-post til Cokin i håp om å finne en samarbeidsløsning som gjorde at jeg fikk råd til en bedre løsning enn den jeg hadde. Henvendelse min ble naturlig nok aldri besvart, og løsningen ble å erstatte det ødelagte utstyret med tilbud jeg fant på eBay. Her fulgte det med masse ekstra til en billig penge, til og med ekstra filtre.

Ofte er noe som er for godt til å være sant, nettopp det. Polafilteret jeg kjøpte passet ikke i holderen, holderen var heller ikke av samme kvalitet som den jeg hadde tidligere, og de nye filtrene hadde fargestikk og kvalitetsreduksjoner i bildet som jeg ikke kunne korrigere. Jeg måtte dermed klare meg uten polafilter, men de gamle filtrene kunne jo fortsatt benyttes. Jeg var derfor berget, og i tillegg hadde jeg fått mellomringer for flere av objektivene mine, slik at de gamle filtrene nå kunne benyttes på flere brennvidder enn tidligere.

Bildet jeg hadde bestemt meg for på forhånd. Abisko Turiststation – 13,0 sec at f – 5,6 (Brennv- 18 mm) – Copyright Trygve Selmer

Ny og bedre løsning

Selv om løsningen jeg hadde fungerte, var ikke arbeidsforholdene optimale. Uten polafilter kunne jeg ikke gjøre noe med refleksjoner. Fargestikkene krevde mye etterarbeid, og vindvinkelobjektivet mitt kunne ikke benytte filtrene på de minste brennviddene.

Men å velge ny løsning var heller ikke enkelt. Alle produsenter har fordeler og ulemper. Det de har til felles er at filtrene i kvalitetsglass koster en del. Og det trengs mange for å være rustet til perfekt resultat i alle sammenhenger.

Kase Wolverine K100-Slim

Valget landet på et system fra Kase. Det virker som dette er en produsent som har tatt problemstillingene med «feltfotografering» på alvor. Ingen fargestikk i glassene, glasstyper som tåler røff behandling uten å knuse eller ripes opp, og en coating som gjør at vann og smuss enkelt kan tørkes av uten å etterlate seg sjatteringer. I tillegg har de funnet en genial løsning for polafilteret som festes med magnet i holderen. Det gjør at filteret enkelt kan monteres og demonteres under fotografering, og det kan også benyttes alene uten firkantholderen om det kun er refleksjoner som skal fjernes. Totalt sett virker dette som den mest optimale løsningen for min arbeidsflyt per dags dato.

13 sekunders eksponering av midnattsolen som skjuler seg bak fjellet: «Elgen». Lukkertiden gjør at krusningen på sjøen forsvinner. (Kase Wolverine ND64 + GND 0,9) – Copyright Trygve Selmer

Prismessig skiller ikke Kase seg så mye fra de øvrige leverandørene, så det ble kun råd til startpakken. Dermed er bare å håpe på en lottogevinst – eller litt bildesalg – så systemet kan kompletteres. 🙂